Aluminiumoksid (Alumina) utgj\u00f8r kjernematerialet i mange industrielle keramikkprodukter. Det har harde, spr\u00f8 egenskaper med et h\u00f8yt smeltepunkt, lav elektrisk ledningsevne og eksepsjonell termisk stabilitet.<\/p>\n
Korund best\u00e5r hovedsakelig av stabile romboedriske krystallformer av aluminiumoksid (a-Al2O3) som har en stabil krystallform kalt korund-aluminiumoksid, med spor av krom som gir den karakteristiske r\u00f8de fargen, mens jern og titan bidrar med bl\u00e5 safirfarger for bl\u00e5 safirvarianter av edelstenkvalitet, som rubiner.<\/p>\n
Aluminiumoksid alumina er et viktig materiale i produksjonen av metaller og brukes til \u00e5 fremstille aluminiummetallegeringer. P\u00e5 grunn av det h\u00f8ye smeltepunktet og den utmerkede termiske motstandsdyktigheten brukes det ofte til ovner, keramikk og ovnsforinger. Aluminiumoksid spiller ogs\u00e5 en viktig rolle i produksjonen av sivile og milit\u00e6re rustninger p\u00e5 grunn av sin styrke, lette vekt og ballistiske egenskaper.<\/p>\n
Aluminiumoksid (alumina) produseres gjennom raffinering av bauksittmalm i et aluminaraffineri. Denne prosessen foreg\u00e5r vanligvis i store, rektangul\u00e6re bygninger som kan v\u00e6re opptil \u00e9n kilometer lange, og som inneholder hundrevis av reduksjonsceller som er koblet til str\u00f8m via store kabler, og som til sammen produserer korund eller aluminiumoksid som sluttprodukt.<\/p>\n
Korund er den mest utbredte formen for aluminiumoksid, og den er den nest hardeste etter diamant. Rubiner og safirer er blant de mest verdifulle formene for korund, og de rike fargene skyldes urenheter som krom-, jern- og titanatomer. Korund er hovedingrediensen i skj\u00e6reverkt\u00f8y og i en rekke slipemidler som brukes p\u00e5 overflaten, men det finnes ogs\u00e5 andre bruksomr\u00e5der for korund.<\/p>\n
Raffinerier bruker aluminiumoksid som base for industrielle ildfaste materialer i komplekse termokjemiske og termomekaniske prosesser, som for eksempel autotermisk reformering for omdanning av hydrokarboner til syntesegass (syntesedrivstoff). Aluminiumoksidkeramikk med h\u00f8y renhet gir overlegen kjemisk inertitet, noe som er en forutsetning for at slike anvendelser skal fungere godt.<\/p>\n
Alumina brukes ofte som katalysator i raffinerier for \u00e5 lette reaksjonene som finner sted der, blant annet i forbindelse med produksjon av element\u00e6rt svovel via Claus-prosessen eller n\u00e5r alkoholer skal omdannes til alkener.<\/p>\n
Alumina tilsettes ofte sement- og betongprodukter for \u00e5 \u00f8ke strekkfastheten, holdbarheten, korrosjonsbestandigheten og motstanden mot milj\u00f8faktorer. Alumina kan ogs\u00e5 tilsettes lim og fugemasse for \u00e5 \u00f8ke bindingsstyrken, elastisiteten og motstandsdyktigheten mot kjemikalier, og det er ogs\u00e5 mye brukt i produksjonen av tannimplantater og proteser.<\/p>\n
Aluminiumoksid (ogs\u00e5 kjent under den kjemiske formelen Al2O3) er en allsidig forbindelse med mange bruksomr\u00e5der. Det er et viktig r\u00e5materiale i produksjonen av metallisk aluminium og industriell keramikk, og det kan ogs\u00e5 forekomme naturlig som edelstener som rubiner og safirer.<\/p>\n
Korund er et aluminiumoksid med en intrikat sekskantet, tettpakket struktur og rikelig med oksygenioner; to tredjedeler av disse fyller tilgjengelige oktaedriske mellomrom, mens den resterende plassen fylles av Al3+-ioner som binder seg til andre atomer for \u00e5 danne en n\u00f8ytral struktur uten ladningsbalanserende kationer som er n\u00f8dvendige for stabiliseringen.<\/p>\n
Naturlig korund finnes i magmatiske, metamorfe og sediment\u00e6re bergarter. Den prim\u00e6re kilden er bauksitt, som gir aluminapulver med h\u00f8y renhet (>99,9% Al2O3). Korund kan utvinnes ved hjelp av Bayer-prosessen fra dette kildematerialet, og det finnes store forekomster i Australia, Brasil, India og Myanmar (Burma).<\/p>\n
Ren korund er ogs\u00e5 mye brukt som slipemateriale i industrien og i andre sammenhenger, s\u00e6rlig som en del av produksjonsprosesser for h\u00f8yren aluminiumoksid. P\u00e5 grunn av den harde og slitesterke overflaten inneholder ren korund ofte sm\u00e5 mengder karbon, silisiumdioksid og manganoksid for ekstra slitestyrke.<\/p>\n
Korund kan ogs\u00e5 brukes som katalysator. Ved \u00e5 absorbere vann og andre polare molekyler kan korund brukes i adsorpsjonskromatografi. I tillegg har det katalytiske egenskaper som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fjerne svovel fra hydrogensulfid, dehydrere alkoholer og isomerisere olefiner.<\/p>\n
Korundkrystallstrukturer kan variere betraktelig p\u00e5 grunn av urenheter i sammensetningen, inkludert grunnstoffsubstituenter som bidrar til ulike farger. Rubiner og safirer har sine farger p\u00e5 grunn av spormengder av henholdsvis Fe2+ og kromioner som finnes i dem.<\/p>\n
Korund er et ekstremt elastisk materiale som kan lages i ulike former og st\u00f8rrelser avhengig av bruksomr\u00e5de. Det kan bearbeides til slipende produkter, samt til bruksomr\u00e5der som krever h\u00f8y temperaturbestandighet og gode elektriske isolasjonsegenskaper. Ved hjelp av bindings- og formingsteknikker kan det ogs\u00e5 produseres finkornet aluminiumoksidmateriale som har utmerkede slitasjebestandighetsegenskaper.<\/p>\n
Aluminiumoksid brukes i en rekke bruksomr\u00e5der som flammehemmende middel, og det brukes ogs\u00e5 ofte som isolator p\u00e5 kretskort (PCB) som brukes til elektronisk utstyr. Aluminiumoksidets evne til \u00e5 blokkere elektrisk str\u00f8m mellom komponenter gir sikkerhet og isolering av elektriske systemer, samtidig som dets isolerende egenskaper reduserer risikoen for kortslutning og produktskader.<\/p>\n
Flammehemmende egenskaper skyldes evnen til \u00e5 absorbere og avgi varme langsomt, noe som bidrar til at produktene ikke blir brannfarlige. Bruken av organiske og halogenerte flammehemmere fases gradvis ut p\u00e5 grunn av deres negative milj\u00f8p\u00e5virkning.<\/p>\n
Aluminiumtrihydroksid, ofte omtalt som ATH, er en effektiv flammehemmer av aluminiumhydroksid som brukes mye i dag. Det er et effektivt alternativ til halogenerte kjemikalier som avgir giftige gasser n\u00e5r de brytes ned, og som skaper milj\u00f8problemer n\u00e5r de brytes ned. Metallhydroksidforbindelser er ikke giftige og brytes ned til vann og inerte oksider n\u00e5r de varmes opp, og de er dessuten mer milj\u00f8vennlige enn organiske bromforbindelser som polybromerte bifenylethere (PBDE). Disse har blitt b\u00e6rebjelken i brannhemmende kjemikalier de siste \u00e5rene.<\/p>\n
Aluminiumoksidaluminiumoksid gjennomg\u00e5r en rekke behandlinger under produksjonen for \u00e5 forbedre de flammehemmende egenskapene. Silaner p\u00e5f\u00f8res overflaten for \u00e5 sile ut grove partikler og sikre en jevn partikkelst\u00f8rrelsesfordeling; dette bidrar til \u00e5 forbedre dispersjonen med ulike materialer og kan v\u00e6re til hjelp i dispersjonsprosesser. Til slutt \u00f8ker termisk sjokkbehandling de flammehemmende egenskapene ytterligere.<\/p>\n
I tillegg til flammehemmende egenskaper har ATH en enest\u00e5ende oksidativ stabilitet som kan forlenge levetiden til polymerer og andre produkter som kommer i kontakt med det. I tillegg bidrar ATHs motstand mot migrasjon under aldringsforhold med moderat varme eller fuktighet og h\u00f8ye overflateareal til \u00e5 forbedre de mekaniske egenskapene n\u00e5r det blandes inn i polymerer.<\/p>\n
Aluminiumoksid er et inert materiale som brukes til \u00e5 lage glass eller belegge metaller for \u00e5 isolere dem mot varme, og det kan ogs\u00e5 smeltes og st\u00f8pes i former. Aluminiumoksid kan ogs\u00e5 brukes som varmeisolator i ovner og tennplugger, og det har et h\u00f8yt smeltepunkt, lav egenvekt og ildfaste egenskaper som muliggj\u00f8r keramisk produksjon.<\/p>\n
Keramikk er hardt og bioinert, og er det foretrukne materialet for lagre i hofteproteser, tannimplantater og vevsforsterkninger. I tillegg brukes keramikk i medisinsk utstyr som kunstige kn\u00e6r og stenter, samt i laboratorieutstyr som smeltedigler, ovner og andre verkt\u00f8y.<\/p>\n
Korund er en aluminiumoksidform som finnes i rubiner og safirer av edelstenskvalitet med dype farger, for eksempel rubiner og safirer fra Brasil og Sri Lanka. Fargene kommer imidlertid ikke fra rent aluminiumoksid, men inneholder i stedet spor av urenheter som jern eller titan som gir fargene deres karakteristiske fargetoner. P\u00e5 grunn av sin hardhet kan aluminiumoksid ogs\u00e5 brukes som slipemiddel til skj\u00e6reverkt\u00f8y.<\/p>\n
S\u00e5 snart alumina l\u00f8ses opp i vann, dannes det hydroksylgrupper som samvirker med proteiner og \u00f8ker fuktbarheten sammenlignet med ulike metallegeringer, noe som gj\u00f8r alumina til en ideell kandidat som korrosjonsbeskyttende beleggmateriale. Alumina brukes ogs\u00e5 ofte som leireblanding i ovner for \u00e5 produsere harde glasurer til bruk som keramisk dekorasjon og anodiseringsbehandling p\u00e5 aluminiumkomponenter.<\/p>\n
Aluminiumoksid brukes i produksjonen av slipemidler, keramikk og enkelte typer plast. I tillegg kan det smeltes og formes til ovnsisolasjon, metallst\u00f8pegods eller kapper til termoelementer (temperaturm\u00e5leinstrumenter). Disse instrumentene fungerer ved hjelp av Seebeck-effekten: To metalltr\u00e5der med ulik temperatur kobles sammen i den ene enden med loddeforbindelser f\u00f8r de andre endene festes til et stykke keramikk eller ildfast materiale som hindrer varmetap fra det kaldere metallet i den varmere enden, slik at det oppst\u00e5r en elektrisk potensialforskjell som kan m\u00e5les elektronisk ved hjelp av et elektronisk apparat.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Aluminiumoksid (Alumina) utgj\u00f8r kjernematerialet i mange industrielle keramiske produkter. Det har harde, spr\u00f8 egenskaper med h\u00f8y smeltepunkt [...].<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-720","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-knowledge"],"aioseo_notices":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/720","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=720"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/720\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":721,"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/720\/revisions\/721"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=720"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=720"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/artehistoria.net\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=720"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}